Hvor går skolen?
Læring er
knyttet til fornyelse og forandring av handlingsmønstre. En lærende
organisasjon greier å fornye sin praksis når det er nødvendig (Skandsen et al. 2011). Når
det gjelder skoler spesielt, er det særlig kapasiteten til endring av
undervisningspraksis som er et godt mål for i hvor stor grad organisasjonen er
lærende. Funnene i forskningen på innføringen av Kunnskapsløftet kan derfor
tyde på at skolene i Norge i liten grad har framstått som lærende. Når jeg tenker
på hvor skolen går, tenker jeg først og fremst på endring i lærerens profesjon
og ledelsens evne til å lede. Jeg har i dette blogg innlegget skrevet litt om
hva jeg mener må til for å lykkes med dette.
Lærende
skoler
Det er mange teorier som er publiserte for utdanning og -forskningsdepartementet Og
spørsmålet er jo som oftest: Lærer elevene mer på lærende
skoler? Svaret på dette spørsmålet er i følge
forskningen ja, og det gis
følgende kjennetegn på lærende skoler:
·
En velfungerende organisasjon der
lærerne føler at de er en del av et felleskap med en motiverende målsetting.
Det er ikke en kultur der folk gjør som de vil.
·
Høyt
ambisjonsnivå i kollegiet, det vil si høye forventninger til å bruke hverandres
kompetanse til å gjøre undervisningen best mulig.
·
Lærerne gir
gode skussmål til ledelsen. Lederne på lærende skoler er
spesielt flinke til å belønne dyktighet, men
de har også større legitimitet.
Ledernes evne til å inkludere
medarbeiderne i skolens utvikling og
til å prioritere og bruke makt
når det er nødvendig, vurderes også mer
positivt.
Skolen som lærende organisasjon
Skolen som
organisasjon, løfter fram felles holdninger i en organisasjon som en viktigkvalitet. Holdninger er vesentlige fordi de er avgjørende for hvilken kompetanse
den enkelte lærer viser. Dersom en lærer har en holdning som innebærer et ønske
om at alle elever skal lære mest mulig, vil læreren bruke sine kunnskaper og
ferdigheter på en måte som gjør at alle elevkategorier lærer. En kan også tenke
seg at når en slik lærer møter en elev som ikke lærer, på tross av lærerens
kunnskaper og ferdigheter, vil denne læreren reflektere over årsakene til
dette. Deretter vil læreren trolig søke ny kunnskap eller ferdighet for å
lykkes med eleven. Med andre ord så er
holdninger viktige for hvilken kompetanse læreren viser (hvordan ferdigheter og
kunnskap brukes), men også for i hvilken grad læreren etterstreber ny viten og
nye ferdigheter. Ut ifra denne forståelsen blir det derfor viktig at en skole
arbeider med noen felles holdninger dersom man skal lykkes i arbeidet med et
målrettet forbedringsarbeid – felles holdninger medfører felles retning.
Nødvendig kapasitet/kompetanse
Dette
omfatter både didaktisk-, pedagogisk-, ledelsesmessig- og administrativ
kompetanse. Gode strukturer: Det vil si at man etablerer
nødvendige strukturer som møtetid, møtearenaer, ulike støttefunksjoner m.m. som
skal til for å underbygge en optimal praksis. Kultur for forbedring: Kulturen i en organisasjon har stor
påvirkning på organisasjonens resultater og praksis. Dersom det ikke er en
kultur for å jobbe målrettet med forbedringsarbeid, vil man ikke lykkes med å
løfte resultatene selv om man prioriterer både kompetanseutvikling og
etablering av gode støttestrukturer. Felles
holdninger: I en organisasjon vil den enkelte aktørs holdninger påvirke i
hvilken grad nødvendig kompetanse mobiliseres, i hvilken grad kulturen er åpen
for endringer eller ikke og hvilke strukturer som blir etablert. Med andre ord
så er nøkkelen til å lykkes med en tydelig retning på arbeidet i en
organisasjon, etableringen av et sett med formålstjenlige, felles holdninger.
Robusthet: Det vil si at det finnes systemer, strukturer,
en tydelig ansvars- og rollefordeling og nødvendig kompetanse til å løse både
fortløpende og varige utfordringer. Sensitivitet: I dette ligger det at; en har prosedyrer, rutiner, praksis og
kultur som gjør at en oppdager og forstår mulige faresignaler. Handlingsdyktighet: Det vil si at man
må kunne løse de utfordringer som oppstår. Schiefloe påpeker at dette vil kreve
improvisasjonsevne da det ofte oppstår situasjoner en ikke er forberedt på. Læringsevne: I dette ligger det at man
må kunne analysere egen virksomhet og hendelser, og sikre at funn i en slik
analyse medfører en styrking av robusthet, sensitivitet og handlingsdyktighet.
Pedagogisk ledelse
The most abused educational research finding these days is this: The
quality of the teacher is the single most important determinant in the learning
of the student (Hargreaves & Fullan 2012). Vi har vært gjennom en periode
der alle skoleresultater har vært forklart med å vise til enkeltlæreres
kompetanse og der kvalitet i skoleledelse har vært lite diskutert. Svaret på
dette har vært en omfattende satsing på etter- og videreutdanning uten at dette
har vært tydelig koplet opp mot pedagogisk ledelse eller kollektiv læring i
organisasjonen. Utover 2000-tallet har det blitt publisert en rekke arbeider
som påpeker viktigheten av pedagogisk ledelse. I sin oppsummering av arbeidet
med å bedre resultatene i Ontarioskolen i Canada, skriver Ben Levin; Det kan ikke bli noen varig utvikling uten
effektiv ledelse (Jøsendal 2012: 59). Videre oppsummerer han behovet for å
ta vekk arbeidspress fra rektorene, for å
gjøre det mulig for dem å fokusere på pedagogisk ledelse. Levin og andre
skoleforskere (bl.a. Robinson) trekker fram begrepet instructional leadership
(oversatt pedagogisk ledelse) og dette settes opp mot andre ledelsestradisjoner
– bl.a. transformational leadership (oversatt transformasjonsledelse).
God praksis
Ledere må kunne gjenkjenne god praksis. Noe som må kunne sies å være en absolutt
forutsetning. I dette ligger det både at man som leder selv har erfaring med
hvordan god undervisning skal gjennomføres, men ikke minst at man er oppdatert
på ny viten når det gjelder læringseffekten av ulike tilnærmingsmåter i
undervisningen. En slik oppdatering skjer ved å følge skoleforskning og
pedagogisk litteratur tett, og kanskje viktigst ved å lære sammen med
lærerne.
Fremtidens skole
Skole /
skoleledelse og læreryrket er i stadig endring. Skolen er en verdikjede og vil
måte tilpasse seg endringsprosesser, målinger og fokus på læringsutbytte i årene fremover.
Son, 20.05.2014
Matz Antonsen
Jøsendal 2012
Hargreaves & Fullan 2012
Kaufmann & Kaufmann 1998
Hennestad & Revang 2012
Marthinsen 2012
Hattie 2013
Dokumentet Den Gode Akershus skolen (http://www.akershus.no/)
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2002-2003/inns-200203-260/4/
http://www.udir.no/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar