Perspektiver på ledelse:
Prestasjonene
til den enkelte arbeidstager er avhengig av mange forhold. Utdannelse,
ferdigheter og talent gir grunnlag for de faglige mulighetene. Mestring og
oppmuntring rundt eget arbeid mener jeg er bestemmende for prestasjonene.
Personlighetstrekk er viktig for hvordan man opplever omgivelsene og menneskene
rundt seg. Et godt arbeidsmiljø er ikke avhengig av bare fysiske forhold men,
men også stor det psykososiale forholde, jeg mener da hvordan man blir tatt
vare på og opplever det sosiale miljøet på jobben. Kolleger har stor betydning
for hvordan man lykkes i å utføre sine oppgaver, og for hvordan man trives
sosialt på jobben. Når alle de overnevnte punktene er på plass så er det stor
sannsynlighet for at det står en tydelig, synlig, engasjerende og motiverende
leder.
Hva er en
god leder? Øyvind Lund Martinsen har
satt opp Ledernes 7 dødssynder på
hvordan en god leder ikke bør være:
For sterk
dominans: Lederen vet alltid best, overdøver og overstyrer. Dette fører til at
arbeidstager ikke motiveres til å komme med nye ideer, tar ikke initiativ i
jobben sin. Usikkerhet og redd for å gjøre feil er også tegn på at sjefen vet
best.
Lite
relasjonsorientert: Lederen støtter ikke, involverer ikke. Leder prater ikke med de ansatte om oppgaver, kommer ikke med
oppmuntrende kommentarer, har ingen forståelse av aktiviteter som skal utføres,
motiviverer ikke støttende i noen ledd.
Selvsentrert:
Lederen er egennyttig, mangler empati og lytter ikke egentlig. Lederen har størst fokus på seg selv og sin lille verden, og kanskje ikke
klarer å se at det også er andre som kan ha det vanskelig eller bra for den
saks skyld. Ta ikke del i sosiale settinger. Har problemer med å se ting i en
større sammenheng, og rette blikket litt bort i fra alt som har med seg selv
å gjøre.
Lar det
skure: Lederen er svak i rollen, gjør ikke noe og er uinteressert. Ledere som
er usikre og lite engasjerte i jobben sin har en tendens til og la alle gjøre
som det passer dem. Gå og komme når de vil og gjør det gjerne selv også. Dette
er meget smittsomt og skaper ett dårlig arbeidsmiljø som er ofte er preget av
«kos med misnøye» blant kollegiet.
Legger opp
til for mye administrasjon: Lederen styrer gjennom regler og kritikk,
«uniformerer» medarbeidere og er opptatt av avvik. En slik leder stil er det
lett å falle i hvis man er usikker på hvordan organisasjonen fungerer og leder
er redd for å gjøre feil. Litt typisk for lederen som vil være «flinkest i
klassen»
Dårlig
rollemodell: Lederen får andre til å gjøre det man ikke er villig til å gjøre
selv. I form av å sette bort vanskelige oppgaver og avgjørelser. For så å legge
skylden på vedkommende hvis ting går
galt.
Mangel på
refleksjonsevne: Lederen ønsker ingen korreksjon og evner ikke å utvikle seg.
Leder sitter i en boble og ser ikke å få konstruktive tilbakemeldinger. Leder
har gjort ting på sin måte i lenger tid og ser ikke at oppgaver kan forenkles
eller gjøres med bedre kvalitet. «Slik har jeg alltid gjort det, hvorfor skal
jeg gjøre det annerledes»
Prosjektadministrative
metoder:
Fokus er på styring, koordinering, og
leveranser innenfor tids-, kvalitets-, og kostnadsrammer. Kvaliteten på
leveransen defineres i henhold til formål funksjon og brukerkrav. Erfaring
og kompetanse og markedskunnskap til bransjen gir høy grad av sikkerhet
for korrekt budsjettering i forhold til leveransen. Risiko knyttes til
kostnader, kvalitet og tidsfrister for leveransen kartlegges og defineres.
Tiltak for å motvirke risikopunkter for å inntreffe - iverksettes. Planlegging
er produkt- og aktivitetsorientert.
Et prosjekt er et engangsoppdrag for å nå et klart formulert mål innenfor en gitt tidsfrist og en gitt kostnadsramme. En organisasjonsform for mest mulig
effektivt å gjennomføre en oftest flerfaglig arbeidsoppgave (engangsoppgave) for å nå et klart formulert mål innenfor en
gitt tidsfrist og en gitt
økonomisk ramme. Et
prosjekt er en tidsavgrenset engangsoppgave med et bestemt mål, med egen
organisasjon og tverrfaglig kompleksitet. Et prosjekt er en midlertidig innsats
for å skape et unikt produkt eller tjeneste. Klarlegge fundamentet –
Målformulering. Beslutte og beskrive hva prosjektet skal resultere i. Planlegge
prosjektarbeidet .Bryte ned målene i delmål og samordne aktiviteter og
ressurser over tid slik at målene kan nåes med minst mulig ressursbruk Organisere
arbeidet. Avklare og bestemme hvem som gjør hva. Følge opp prosjektarbeidet og periodevis
registrere hva som er skjedd i prosjektet og omgivelsene og sammenholde med
planer, forutsetninger og om nødvendig korrigere. Justere utførelsen, korrigere
planer eller mål. Prosjekttriangelet(jerntriangelet) viser sammenhengen mellom
Kvalitet – Tid – og kostnad.
- Tid (kontrollere framdriften i forhold til en prosjektplan)
- Kostnad (kontrollere bruken av midler i forhold til et kostnadsbudsjett)
- Kvalitet (kontrollere leveransene i forhold til spesifikasjonene)
Kilder:
Prosjektadministrative prosjekter, Gyldendal 1986, Svein Arne Jessen.
Perspektiver på ledelse, Gyldendal 2009, Øyvind L.Martinsen.
Prosjektadministrative prosjekter, Gyldendal 1986, Svein Arne Jessen.
Perspektiver på ledelse, Gyldendal 2009, Øyvind L.Martinsen.
Dette var min andre blogg i forbindelse med mitt studie "Ledelse i skolen" på Handelshøyskolen BI.
Son, 16.02.2014
Matz Antonsen
Fin blogg:) Skummelt at du beskriver "døds-syndene til en lærer".. Fare for å se hva en har gjort selv, for lenge siden selvfølgelig..;-)
SvarSlett