Tema: Diskuter hvordan ledere kan ta hensyn til ulike
kommunikasjonsvaner og verdier for å skape et mer inkluderende elev- og
arbeidsmiljø i et multikulturelt skolesamfunn.
Ulike hensyn
Det snakkes over 200 forskjellige
språk i Norge. Alle elever i norsk skole skal utdannes
til å virke i et flerkulturelt samfunn og i en flerspråklig verden.
Det vil da være er det nødvendig å lære mest mulig om hva det innebærer å
være medborger i et flerkulturelt samfunn.
En leder i skolen må ha lederegenskaper
og lederadferd som aksepteres av elever og medarbeidere. Uavhengig av kultur eller hvor man kommer fra i
verden. Det som vi i Norge mener er riktig og god kommunikasjon er forskjellig
fra riktig og god kommunikasjon i f.eks Asia, Øst-Europa , England eller USA.
Den flerkulturelle skolen
I stortingsmelding 31 (2002/2003) Storbymeldingen står det
følgende om skolens ansvar i det flerkulturelle miljøet.
Skolen er en viktig del av alle barns og foresattes
hverdag. Det er en møteplass for barn og unge med ulik kulturell og språklig
bakgrunn. Verdikonfliktene som oppstår i samspillet mellom minoritet og
majoritet konkretiseres daglig i skolen. Måten skolen møter disse spenningene
på, får følger for elevenes opplevelse av å gå i en skole som inkluderer alle
uansett hudfarge, språk, religion eller kulturell bakgrunn. Våre storbyskoler
er i dag flerkulturelle. En flerkulturell skole er en som favner om alle
elevene og som gjenspeiler det samfunnet vi lever i. Begrepet den
flerkulturelle skolen representerer noe nytt og annerledes, og gir nye
utfordringer. Norskkunnskapene blant
innvandrere er svært varierende. Mens noen snakker språket flytende, har andre
problemer med å forstå og formidle enkle beskjeder. Dette er fordi innvandrere
i Norge er en sammensatt gruppe. I denne gruppen er det store ulikheter, både
når det gjelder bakgrunn, hvor lenge de har bodd i landet, og hvilken
livssituasjon de har.
Refleksjon inkluderende elev –arbeidsmiljø
Min refleksjon for å skape ett
inkluderende elev-arbeidsmiljø i ett flerkulturelt miljø må jeg være bevist på
både kommunikasjon og hvordan jeg oppfatter hva som blir formidlet(Greta Marie Skau.2011). Jeg har her
skrevet litt om hvordan jeg tenker på for og oppnå dette.
Under kommunikasjon i ett flerkulturelt samfunn må jeg være
oppmerksom på utrykket i stemmebruk og kroppsspråk, for både meg selv og de jeg
kommuniserer med . Det å kommunisere usaklig, heve stemmen, ha en stemme som
virker lite troverdig vil gjøre elever eller kollegaer usikrere og vil kunne
virke negativt. (Tveiten 2014 ) Dette må
jeg ha i tankene hele veien gjennom undervisning og dialog med kollegaer /elever. Jeg må
også kunne styre studentene slik at ikke snakker i munnen på hverandre i
undervisning i klasserommet også når de gjør elevoppgaver på verkstedet.
Begrepet kommunikasjon betyr å gjøre noe felles, og har med
adferd å gjøre. Kommunikasjon er kjernen i undervisningen. Dialogen er
hovedformen og vil gi trygghet. All adferd har kommunikativ verdi. Verbal og
nonverbal kommunikasjon skjer mellom mennesker hele tiden og gir rom for
tolkning, noe jeg må være bevisst med i undervisningen, slik at det ikke blir
misforståelser. Jeg må være bevisst min egen kompetanse innen faget, ta ansvar,
med tanke på makten jeg har, legge til rette for oppdagelse, utvikling, læring
og eventuelt forandring. Jeg bør tenke over sentrale hverdagssituasjoner i
yrket, gi nybegynneren adgang til disse situasjonene og støtte læring her, ved
å være en god lytter. Lytte er noe annet enn å høre, høre er mer å fange opp
lyder. Det er flere nivåer å lytte på. Nivå 1: Er å høre hva veisøker sier, men
innebærer lite relasjonsutvikling. Nivå
2: Fokusperson får fortelle,
veilederen legger merke til nonverbale og paralingvistiske aspekter ved
kommunikasjonen. Det kan bidra til at relasjonen utvikles og veisøker opplever
at veileder er empatisk. Nivå
3: Veileder er, i tillegg til
å se nonverbale og paralingvistiske aspekter ved kommunikasjonen, samtidig
bevisst egne tanker,
følelser og kroppsreaksjoner.(Tveiten, 2014). En god lytter får den
andre til å føle seg betydningsfull gjennom aktiv lytting. Ved å stille
utdypende spørsmål kan personer fortelle mer, også med kroppsspråk, blikk og
tonefall. Sokrates utviklet en
måte å samtale med folk på der han stilte spørsmål og lot folk finne svarene
selv. Dialogen ble en slags jordmorvirksomhet som handlet om at den som ble
spurt, ”fødte” svarene. (Tveiten, 2014). Hensikten er i utgangspunktet ikke å
bli enige om eller finne løsninger på elevens anliggende, men å skape økt
forståelse for disse gjennom dialogen. Andre måter å snakke sammen på er metakommunikasjon, hvor man
kommuniserer om kommunikasjonen. Dette er en måte å fryse samtalen på som
forbedrer kommunikasjonsformen, for best mulig å tjene målsettingen for
undervisningen. Det kan være å beskrive suksessforhold og overføre dem til nye
situasjoner, tenke positivt la problemer ligge, vende raskt tilbake til saken
og ha fokus på mulige løsninger.
Dette er mine refleksjoner på hvordan ledere kan ta hensyn til ulike
kommunikasjonsvaner og verdier for å skape et mer inkluderende elev- og
arbeidsmiljø i et multikulturelt skolesamfunn.
Kilder:
Bildehenvisning:https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOhJLOiT-X1rb2r2LdocaXRsSL5ZwRAj-A-QarJBjw__Znv2SppaNf2s4IjyGHkzhfNd-TeD8Y7z2_lqhux-VFuVDRcSJSAoULJl0hdPthdR3774tvlwiBZQyviaAzWcOYYxRbq9_oEGQ/s1600/Flerkulturelt.jpg
Greta Marie Skau.2011. Gode fagfolk vokser.4 Utgave.Cappelen Damm A/S
Tveiten,
Sidsel. 2011. Veiledning – mer en ord. 3. Utgave. Bergen:
Fagbokforlaget.
Øyvind L. Martinsen. Perspektiver på Ledelse. 3.Utgave.Gyldendal akademisk.
Øyvind L. Martinsen. Perspektiver på Ledelse. 3.Utgave.Gyldendal akademisk.
Son 24.03.2014
Matz Antonsen
