ANTONSEN`S
STUDIEBLOGG
I
forbindelse med min etterutdanning på Handelshøyskolen BI har jeg opprettet
denne bloggen. Jeg er 40 år og har svennebrev som murer begynte å arbeide i skolen i 1997 og tok yrkesfaglærerutdanning 2006-2008 i 2012-2013 tok jeg veilederstudiet og tar nå ledelse
i skolen. Har
erfaringer med oppfølging av lærlinger i bedrift, ledelse av murerbedrift,
hovedvernerombud på egen skole, hovedtillitsvalgt og koordinator.
OPPGAVE
1:
Klasseledelse
er ofte en ensom affære. Læreren er alene med sin klasse og får lite feed-back
på sin undervisning. Samtidig er det vanskelig å kommentere en kollegas
undervisning. Hvordan kan en som kollega bidra til bedre klasseledelse?
DEFENISJON
AV LEDELSE:
Ledelse:
For
hva som er god ledelse avhenger av type bedrift, bransje, medarbeidere osv. Men
selv om det ikke finnes en fasit, finnes det heldigvis et svar. Svaret er de
fem grunnstenene i ledelse. Hvis du skal lykkes som leder må du mer eller
mindre beherske disse fem områdene:
-
Endringsorientering
-
Målorientering
-
Relasjonsorientering
-
Oppgaveorientering
-
Innflytelsesorientering
De
fleste ledere er kompetente nok innenfor sitt fagområde. Når det likevel ofte
går så galt, med demotiverte og misfornøyde medarbeidere, skyldes det som regel
mangel på bevissthet og refleksjon rundt hvordan lederskapet faktisk utøves.
Medarbeidernes
misnøye med ledere går ofte på elementære forhold som: Leder ser meg ikke!
Leder gir meg aldri tilbakemeldinger! Jeg opplever ikke å få anerkjennelse!
Leder er utydelig. Leder kan ikke delegere. Leder er konfliktsky og så videre.
Medarbeidernes
misnøye med ledere går ofte på elementære forhold som: Leder ser meg ikke!
Leder gir meg aldri tilbakemeldinger! Jeg opplever ikke å få anerkjennelse!
Leder er utydelig. Leder kan ikke delegere. Leder er konfliktsky og så videre.
Med
elementære forhold mener jeg det som ledere VET, men likevel ikke gjør, nettopp
på grunn av manglende bevissthet. De dem grunnstenene inneholder områdene en
leder må praktisere for å lykkes.
Endringsorientering
Evnen
til å løfte blikket og følge med på det som skjer utenfor bedriften. Leder
peker fremover og skaper entusiasme og forståelse for avdelingens eller
bedriftens mål og visjon.
Målorientering
Leder
er ansvarlig for at enheten har gode mål, for systematisk måloppfølging av
medarbeidere og har kontroll på målstatus.
Relasjonsorientering
Leder
ser og hører sine medarbeidere og motiverer til selvstendighet og utvikling.
Dette gjøres ved konstruktive tilbakemeldinger og dialog.
Oppgaveorientering
Leder
har fokus på å etablere effektive prosesser for beslutninger og problemløsning.
Leder sørger for effektiv bruk av ressurser og delegerer arbeidsoppgaver i
henhold til dette. Leder gjør bevisste prioriteringer i forhold til
målsettinger.
Innflytelsesorientering
Leder
skaffer mat til gjengen, det vil si jobber bevisst for å skaffe ressurser til
sine folk slik at de kan utføre jobben optimalt. Dette gjør leder ved å
manøvrere klokt og bevisst i bedriftens interne og eksterne landskap. Leder vet
at han/hun er en rollemodell og agerer i henhold til det.
Områdenes
betydning kan variere avhengig av hvilken situasjon bedriften er i. For
eksempel vil endringsorientering være svært viktig i bedrifter som gjennomfører
større endringer. Men du vil ikke være en god leder uten et minimum av samtlige
områder.
Disse
fem områdene har bred støtte i moderne ledelsesforskning, blant annet av
førsteamanuensis på BI, Øyvind Martinsen.
Noen
vil kanskje hevde at det ikke er så farlig om medarbeidere er misfornøyde med
leder. Men for bedriften har dette store økonomiske konsekvenser. Dyktige
medarbeidere ønsker å jobbe med dyktige ledere. Dyktige medarbeidere forlater
bedrifter og ledere som ikke lever opp til deres forventninger. Rekruttering og
opplæring av nye medarbeidere er kostbart. For bedriftene er det derfor svært
viktig at lederne utøver godt lederskap.
TILBAKEMELDING/FEED-BACK
TIL KOLLEGA:
Poenget er ikke å få andre til å handle på bestemte
måter, snarere få andre til å reflektere over egen praksis og bli seg bevisst
hva de gjør og hvorfor. Når en blir seg bevisst hvilke handlingsalternativer en
velger i ulike situasjoner og hvorfor en handler som en gjør, kan en oppdage og
utvikle en ny og enda mer hensiktsmessig praksis.
Å gi
feed - back til en kollega er for meg en måte å hjelpe en annen person med ett
problem, eller finne løsninger. For å oppnå en god feed -back bør jeg legge til
rette for at kollegaen føler seg trygg, ikke belære kollegaen (Him & Hippe
1993) Jeg må heller bestrebe på å øke kollegaen sin bevissthet om hva han/hun
ønsker å oppnå, hvordan det kan oppnås, og hvorfor akkurat disse valgene blir
gjort og oppfatning av den gitte situasjonen. Tilbakemelding for meg vil være
dialog og bruk av metoder som fremmer løsninger. Aktiv lytting og bruk av åpne
spørsmål vil være helt nødvendig for at jeg skal kunne oppnå noe for min
kollega. Ved å reflektere sammen som kollegaer, over pedagogiske utfordringer
og ulike praktiske til nærminger vil kunne føre til at f.eks en teori svak
elev, styrker sin forståelse og kompetanse ved at lærerene sammen reflekterer
over andre metoder å undervise på. (Thomas Nordahl 2012)
UTFORDRINGER FOR KLASSELEDERE:
Opplæringsloven § 8.2
« Organisering av elevane i grupper»
«.......Kvar elev skal vere knytt til
ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske,administrative og sosialpedagogiske
gjeremåla som gjeld eleven, mellom anna kontakten med heimen.»
Som klasseleder må man ha fokus på
praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjøremål som har med
elevene å gjøre. Elevene på byggfag trenger ofte en prat om alt fra
kjærlighetssorg til hvordan de skal søke på helgejobb. Dette kan jeg til en
viss grad løses i en undervisning
sekvens. Kan ta en bransjelæretime og sette opp en mal på
en jobbsøknad og legge inn punkter som er viktig og få med. Klassens time kan brukes til å
reflektere over samfunnsaktuelle temaer, erfarer ofte en god dialog og elevene
kommer med gode innspill og er engasjerte .Dette gir også en god læring som
denne aldersgruppen ofte trenger.
Type kjærlighetssorg eller personlige
problemer taes selvfølgelig opp en til en med eleven. Sette seg inn i problemet
til eleven og komme med løsninger/veiledning på problemet. Ser det som viktig
at man ikke blir for personlig engasjert i slike situasjoner. Det kan ofte føre
til uheldige situasjoner, hvor læreren kan få problemer ved karaktersetting eller
hvis eleven har atferdsvansker.
Føre fravær og følge opp fravær er
også en stor oppgave. Det er enkelt med elever som kommer hver dag og aldri for
sent. Men problemet oppstår når det blir mye timefravær og dags fravær over tid
uten at det er gitt melding om dette. Har en rutine på og melde fra om fravær
til foresatte etter en dag, spesielt på vg1i starten av skoleåret er dette
viktig. Eleven blir da oppmerksom på at klasseleder er til stedet og at han/hun
blir sett. Det er viktig at alle elever blir sett og lagt merke til i gruppa, dette styrker respekten som
klasseleder og løfter de litt svake elevene i klassen.
Når eleven er under 18 år skal/bør man
melde i fra om at eleven ikke har vært på skolen (etter 3 dager) til
foresatte.
Klasseleder må også sette meg inn i
hvordan det går med elevene i andre fag og sørge for at de for støtteundervisning
eller annen tilrettelegging i fagene. Evt. Spesialundervisning jfr.regler
for IOP, opplæringsloven
kap.5
Klasseleder veileder og legger til
rette for og motivere eleven til refleksjon over egen læring. Dette skjer først og fremst gjennom å
vise interesse for eleven, inspirere, rettlede, hjelpe eleven til å sette seg
mål og åpne for nye muligheter. For læreren skal lykkes med dette må jeg ha
kunnskap om eleven og til hvordan eleven liker å arbeide, hva han/hun mestrer
og hvilke framtids mål eleven har. Skape en trygg og avslappet atmosfære rundt
veiledningen. Og ha kunnskap om læring, læringsstrategier, veilednings metoder
og forløp generelt og om elevens behov spesielt. Oppfølging av eleven er viktig
i tillegg til å gi støtte og ha oversikt over i hvilken retning utviklingen
går.(Hattie 2009)
Ledelse i skolen:
http://www.udir.no/Upload/skoleutvikling/Rektorutdanning/UDIR_Ledelse%20i%20skolen%20BOKMAL_web.pdf
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2009-2010/Meld-St-19-20092010/2/2.html?id=608028
Dette var mitt første blogg innlegg, blir spennende å lese
tilbakemeldinger fra gruppen.
Matz 01.12.13
